Gå til innhold

Historien om SimMan 3G

Med fokus på pasientsikkerhet

I løpet av de siste 20 årene har simuleringsbasert trening økt og helsepersonell har blitt utfordret til å utvikle sikkerhetstiltak knyttet til ny teknologi og avansert pasientbehandling.
Vi lever i dag i en høyteknologisk verden hvor simulering er blitt en effektiv metode for å styrke pasientsikkerheten. 

SimMan har blitt utviklet i tråd med viktige milepæler innen pasientsikkerheten. Den SimMan vi kjenner i dag, er ikke den samme som mange studenter, sykepleiere og leger ble kjent med for 20 år siden. Nedenfor går vi gjennom historien om SimMan som har blitt videreutviklet i tråd med et økende fokus på pasientsikkerhet.  

 

 

 

 

2021

Koronapandemien har rammet mørkhudede amerikanere hardt. Sosiale, økonomiske og rasemessige forskjeller er noe av grunnene som nevnes .1 Nok en gang er helseforskjellene i USA satt på dagsorden.

For å bidra til mer realistisk simuleringstrening, har vi oppgradert SimMan 3G til  SimMan 3G PLUS. Noe av det som er nytt på SimMan 3G PLUS er at det er mulig å skifte ansiktskinn til en rekke forskjellige hudtoner. Dette for å gjenspeile mangfoldet av ekte pasienter - på en og samme pasientsimulator.  

2018

En stor fordel med simulering er å gi brukere mulighet til å øve på spesialiserte caser som er så tett på den virkelige verden som mulig - uten å skade pasientene. Med et økende behov for tverrfaglig teamtrening for endovasculare spesialister, Cath Lab og akuttmedisinsk personale ble SimMan Vascular utviklet. Simulatoren har alle funksjonaliteter du kjenner fra SimMan 3G, men i tillegg inneholder den Mentice VIST teknologi. 

2016

I 2016 utviklet vi SimMan ALS. En mobil og slitesterk simulator for å oppfylle treningsbehovene både på sykehus og utenfor sykehus- fra grunnleggende vurdering til avanserte livredningsferdigheter. SimMan ALS kan brukes sammen med Laerdal SonoSim ultralyd løsning og det kan trenes på skarp defibrillering med enten LiveShock eller ShockLink. 

 

2015

I 2016 beregnet en John Hopkins studie at 250.000 dødsfall i USA skyldes medisinke feil, hvert år.2 Disse funnene var banebrytende da dødsfallene gjorde medisinske feil til den tredje største dødsårsaken etter hjertesykdommer og kreft.3 Året før hadde National Council of State Boards of Nursing (NCSBN) publisert en studie som viste at simulering kan erstatte opptil 50 % av tradisjonell klinisk praksis i studietiden.4 

Etter disse to studiene endret mange utdanningsorganisasjoner sitt pensum til å inkludere mer simulering. 

2014

I 2014 kom vi med SimMan 3G Trauma. Den ble laget med tanke på å oppfylle de militære behovene for en mobil simuleringsløsning som kan tilpasse seg unike læringsmiljøer og oppfylle alle læringsmål. Det kan blant annet trenes på å amputere lemmer og intraosseøs infusjon for tilgang i sternum samt blødningskontroll. 

2013

Mens sykehus hadde et stort fokus på pasientsikkerhet, arbeidet militæret med å øke realismen i simuleringstreningen. I 2013 introduserte vi SimMan 3G Mystic. En simulator laget spesielt for den amerikanske hæren. Det som er spesielt for SimMan 3G Mystic, er at den dekker behovene for opplæring i Tactical Combat Casualty Care (TCCC). Vi er stolt av å kunne bidra til å gjøre en forskjell for den amerikanske hæren. 

2012

I 2012 introduserte Leapfrog Group 'Hospital Safety Score'. Dette var det første systemet som kategoriserte over 2.500 sykehus i henhold til hvor god pasientsikkerhet de hadde.5 I løpet av samme år lanserte Centers for Medicare and Medicaid Services ACO-modellen (Accountable Care Organizations).

Disse to modellene satte fokus på en større åpenhet for å bedre pasientsikkerheten og de holdt helsepersonell og arbeidsgiveren mer ansvarlig for medisinske feil. 

 

2010

I 2010 introduserte vi SimMan Essential. SimMan Essential tilbyr brukere en risikofri måte å bygge teamprestasjoner og forbedre individuelle ferdigheter i luftveis-, puste-, hjerte- og sirkulasjonsbehandling. Det tok ikke lang tid før SimMan Essential ble en godt kjent simulator.  

2009

Vi så et økende behov for en simulator med fysiologisk respons og med mulighet for å trene som et team samt in-situ. Med det i tankene ble SimMan 3G laget. Denne simulatoren er trådløs og i stand til å vise et bredt utvalg av fysiologiske og nevrologiske symptomer så vel som farmakologiske responser for over 145 legemidler.

2004 - 2007

I 2004 belyste The Human Factor viktigheten av teamarbeid og kommunikasjon.7 De anbefalte å innføre SBAR, (ISBAR i Norge) et kommunikasjonsverktøy for å redusere feil. 

I 2006 lanserte Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) et verktøy for å forbedre ytelsen og pasientsikkerheten (TeamsSTEPPS) Denne innsikten ble laget for å fungere som den nasjonale standarden for teamtrening i det amerikanske helsevesenet.8 Kort tid etter, i 2007 ble Quality and Safety Education for Nurses (QSEN) opprettet. Kompetansen kan brukes for å gi sykepleiere mer kunnskap, ferdigheter og holdninger som er  nødvendig for kontinuerlig forbedring.9

Hvert av disse tiltakene beviste det faktum at pasientsikkerhet var et fokusområde for helsevesenet. 

2001

I 2001 publiserte Institute of Medicine (IOM) den banebrytende 'Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century.' Som et svar på de ca. 98.000 dødsfallene som årlig skjer på amerikanske sykehus grunnet medisinske feil, laget IOM mål for å gi god pasientbehandling. IOM sier at helsevesenet skal være; trygt, effektivt, pasientsentrert og rettferdig. 10 

Referanser:

  1. Van Beusekom, M. (2020). Studies spotlight covid racial health disparities, similarities. Center for Infectious Disease Research and Policy. Retrieved from https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2020/09/studies-spotlight-covid-racial-health-disparities-similarities
  2. Makary, M.A. & Daniel, M. (2016). Medical error – the third leading cause of death in the US. BMJ, 353(2139). Retrieved from ttps://www.bmj.com/content/353/bmj.i2139.full
  3. Ibid.
  4. Alexander, M., Durham, C.F., Hooper, J.I., Jeffries, P.R., Goldman, N., Kardong-Edgren, S, et al. (2015). Journal of Nursing Regulation, 6(3).  Retrieved from https://www.ncsbn.org/11494.htm
  5. The Leap Frog Group. (n.d.) Defining moments from our first 15 years. Retrieved from http://www.leapfroggroup.org/sites/default/files/Files/2015%20Leapfrog%20Timeline.pdf
  6. Centers for Medicare & Medicaid Services. (2017). Pioneer ACO model frequently asked questions. Retrieved from https://innovation.cms.gov/initiatives/Pioneer-ACO-Model/Pioneer-ACO-FAQs.html
  7. Leonard, M., Graham, S., & Bonacum, D. (2004). The human factor: The critical importance of effective teamwork and communication in providing safe care. BMJ Quality & Safety, 13(1). Retrieved from https://qualitysafety.bmj.com/content/13/suppl_1/i85.info
  8. Baker, D.P., Battles, J.B., & King, H.B. (2017). New insights about team training from a decade of teamstepps. Patient Safety Network. Retrieved from https://psnet.ahrq.gov/perspectives/perspective/218/New-Insights-About-Team-Training-From-a-Decade-of-TeamSTEPPS
  9. QSEN Institute. (2019). QSEN competencies. Retrieved from http://qsen.org/competencies/pre-licensure-ksas/
  10. The National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. (n.d.). Crossing the quality chasm: The IOM health care quality initiative. Retrieved from http://www.nationalacademies.org/hmd/Global/News%20Announcements/Crossing-the-Quality-Chasm-The-IOM-Health-Care-Quality-Initiative.aspx