Globalt og lokalt ser vi at befolkningen blir mer og mer mangfoldig, og det samme gjelder pasienter i helsevesenet. Dette bør ha betydning for hvordan helsepersonell utdannes.  Problemet er kjent - det er forskjeller på tvers av rase, etnisitet, kjønn, alder, utdanningsnivå og geografisk plassering. 

Det finnes sosiale, samfunnsstrukturelle og personlige fordommer som har negativ innvirkning på helseforskjeller over hele verden. Det vi ønsker å fokusere på er trening av helsepersonell og hvordan bedre treningsmetoder kan utvikle flere helsepersonell som er oppmerksom på kuturelle forskjeller. 

I helseutdanningen har det vært fokus på å fremme mangfold, likestilling og inkludering, med det formål å anerkjenne forskjeller i behandlingen av grupper som ofte er oversett og underrepresentert i samfunnet.

I denne artikkelen ønsker vi å se på hvordan simulering kan bidra til å redusere implisitte fordommer og begrense risiko for pasienter fra ulike bakgrunner. Artikkelen inneholder eksempler på scenarier og nyttige verktøy for å gjennomføre en endring i organisasjoner med mål om å veilede til en mer kulturell mangfoldig læringsopplevelse samt påvirke til tryggere og mer rettferig helsetjeneste. 

 

 

Begrepet «ulikheter» brukes ofte til å beskrive forskjellene mellom etniske grupper, men det finnes mange andre dimensjoner av ulikheter – særlig innen medisinsk behandling. Disse dimensjonene, eller helsedeterminantene, er komplekse og krysser hverandre av natur. Derfor må de vurderes nøye under utdanningen av helsepersonell. Noen eksempler er:

Merk: I denne artikkelen omfatter begrepene «mangfold» og «kulturelt mangfold» alle disse karakteristikkene.

 

Sammenlignet med for eksempel tradisjonelle undervisningsmetoder som forelesninger så blir kunnskap synlig gjennom simulering og dermed tilgjengelig for diskusjon. De som bruker simulering som læringsmetode har sett følgende:^{1, 2, 3}

• Høyere engasjement
• Forbedret klinisk retensjon
• Bedre teamwork og kommunikasjon
• Positive pasientutfall
• Lavere turnover/dropper ut av skole
• Økt selvtillit
• Koordinerte reaksjoner på sjeldne, men akutte tilfeller

Mangel på kunnskap og tillit

På 1990-tallet gjorde kvinnesaksforkjempere folk oppmerksom på at kvinner i stor grad ble utelatt fra klinisk forskning.⁸ Selv om studier siden den gang har inkludert flere kvinner, er det fortsatt mangel på kunnskap om kvinners helse. Sykdommer som i stor grad påvirker kvinner (autoimmune sykdommer, fibromyalgi og kroniske smertetilstander) har i stor grad ikke blitt undersøkt. Dette, i tillegg til anekdoter om helsepersonell som avviser kvinnelige pasientbekymringer har resultert i  mangel på tillit som påvirker kvinners oppfatning av helsevesenet.⁹

Selv om de fleste studier om kjønnsforskjeller først og fremst fokuserer på menn og kvinner, er det også viktig å inkludere transpersoner og intersexpersoner i undervisningen.

Transpersoner står overfor en økt risiko for HIV-infeksjon (særlig blant mørkhudede transkvinner) og det er en lavere sannsynlighet for forebyggende kreft-screeninger blant transmenn.¹¹

En simulert læringsopplevelse med fokus på forskjeller i kjønn krever realistiske kjønnsorganer og referansemerker samt gode ferdigheter i relasjonsbygging. Hvis helsepersonell synes det er ubehagelig å stille visse spørsmål (for eksempel om en persons seksuelle legning,  pronomen, eller om vedkommende tar hormoner) kan det skape en barriere for god behandling. Simuleringstrening kan bidra til å fjerne denne barrieren.

Den eldre befolkningsgruppen har høyere risiko for kroniske sykdommer.¹² Eksperter har uttalt at helsevesenet må forberede seg på økte tilfeller av kroniske sykdommer og bør implementere tverrfaglige tilnærminger til pasientbehandling.¹³ Ettersom etterspørselen etter hjemmesykepleier og hjemmehjelp øker, er det enda et segment som må integreres i eldreomsorgen.¹⁴

Det er her simulering kan gjøre en forskjell. En studie målte effekten av simuleringstrening på ferdighetene som kreves ved håndtering av delirium, fall, vold mot eldre og formidling av dårlige nyheter til pasienter og pårørende.¹⁵ Ved hjelp av en kombinasjon av standardiserte pasienter, simulatorer og simulert klinisk dokumentasjon ble brukerne betydelig bedre på:

• Kunnskap
• Bevaring av ferdigheter
• Positive oppfatninger av å behandle en geriatrisk pasient

For at helsepersonell skal kunne håndtere ubevisste fordommer, må de lære seg å være oppmerksomme på egne blindsoner . Mange av disse blindsonene er et resultat av bekreftelsesfellen, som betyr at man forsterker tidligere oppfatninger og ignorerer ny informasjon som ikke bekrefter disse oppfatningene.

For å lære studentene den konstante årvåkenheten og selvinnsikten som kreves for å yte fordomsfri omsorg, kan det være nyttig å definere forventninger og grunnregler før du begynner simuleringen.

Nedenfor ser du en modell av hvordan retningslinjene kan se ut.

 

Innen helsetjenester er det en kjent underrepresentasjon av kulturelt, kjønnsmessig og etnisk mangfold under utdannelse og innen ledelse.

For å virkelig kunne møte behovene til en mangfoldig befolkning er det avgjørende å inkludere opplæring som fremmer kulturell kompetanse, kulturell ydmykhet og en høy grad av klinisk empati.

Simulering er et svært godt hjelpemiddel til utvikling av ferdighetene som skal til for å gi alle pasienter behandling av høy kvalitet.

Som avslutning på denne artikkelen vil vi imidlertid gi deg en siste refleksjon å ta med på veien: Uuttalte fordommer, som kan stå i veien for trygg pasientbehandling, kan ikke elimineres over natten. De kan heller ikke reduseres ved hjelp av én enkelt opplæringsøkt.

Det krever et livslangt engasjement og urokkelig årvåkenhet for å redusere fordommer og sikre likeverdig behandling.